2003-sesongen var en ren Lofot-sesong. Ariel ble seilt ned i starten av juni og var ikke tilbake i Tromsø før i starten av september. Og siden hun heller ikke kom på land dette året (båthavna i Stamsund psyka ut, de var redd for at skuta skulle vri seg og velte, siden de bare hadde et sett med sidestøtter) var det uaktuelt å seile de siste tirsdagsregattaene med "bremsene på". Vestfjordseilasen dette året seilte vi derfor med Agalaus - mens Ariels single-hand transformering fortsatte ved kai i Stamsund. Årets "fangst": Alt av instrumentering (med unntak av VHF-en) opp i cockpit, vogge til Bruce'n - og ankerbrønn. Det kjæm sæ!

2002 blir derfor - slik det ser ut nå - siste regattasesongen på veldig lenge. Samtidig som single-hand prosjektet ble avsluttet høsten 2005 med rullesystem (Furlex 100S m/6mm forstag og ny rulle-genoa ble installert i 2004, men røyk sommeren 2005 - og ble erstatta av ei 200-rulle) ble ikke Ariel smurt før på slutten av denne sesongen - takket være en lang og innholdsrik padlesommer. Samtidig som interessen for regattaer var sterkt dalende - godt hjulpet av rotet rundt "etterjustering" av lystallet... Så dette blir nok det siste dere hører fra Ariel på denne fronten. I hvert fall med meg som skipper. Turseiling er mye morsommere!

Etter at fjoråret forsvant i et jobbe-fokk, hadde vi store ambisjoner om å få seilt regattaer i 2002. Ariel var oppe (i årets første penværsperiode) på Tomek i god tid før første tirsdagsregatta og ble stelt og kost med for at hun skulle ta fram godsida når sekundene telte. Og siste tirsdag i april var vi i gang.

I tillegg til en anseelig mengde med tirsdagsregattaer - med til dels mye vind! Utrolig! - ble det mye farting land og strand rundt før presenningen kom på: 2. plass i klasse 2/3. plass overall på Karlsøya rundt i mai, 4. plass i klasse 3 på Vestfjordregattaen i juni og 5. plass i klasse 3 på Senja Rundt i juli ble fangsten. Vi prøvde oss også under Kretsmesterskapet på Sommarøy i august - men for en gangs skyld var det vår tur til å trekke i vindstilla-hatten. Men vi fikk gleden av å avslutte sesongen med seier i klasse 2 under Bymesterskapet i september. Amen.

2001 ble en ikke-sesong, takket være værgudene, mye reiseaktivitet jobbmessig i juni og båtferie med ungene i august. Det begynte så bra - med nydelig sesongåpning mens snøen lå metertjukk i fjellene. Vindstille - som vanlig - men lekkert! Det siste holder som argument en... kanskje to ganger. Men når livet på tirsdagsregattaene nesten kun består av blafrende (så vidt) seil og knapt målbar framdrift er det grenser for hvor lenge humøret holder. At årets Karlsøya Rundt også havna i vindstilla var bare ytterligere en bekreftelse på at sund-seiling er kjedelig! Hvor er den hårete yttersida-seilingen, skikkelig offshore med vind og bølger? At årets utgaver av Hvalsafarien, Vestfjordregattaen, Senja non-stop også ble tålmodighetstrening bekrefter inntrykket av sesongen regattamessig. Den rake motsetningen til årets Lofoten-tur som ble både vind- og fartsfylt! DET er seiling! Så - med mindre det skjer noe dramatisk med været neste sesong, er det takk og farvel til sløve tirsdagsettermiddager rundt Tromsøya - til fordel for bøye i Bellvika og aksess til yttersida-paradiset hele sommersesongen! Meninga med livet...

Ingen krampe-tidlig, storformat regatta-start a la Shetland Race som i fjor – men en stille og rolig oppkjøring med påsketur rundt Senja, etterfulgt av tirsdagsregattaer i mai en gang. Lettmatros og vinsje-gorilla Arnolf (gammal padlekompis som i perioder nesten har konvertert… etter mildt påtrykk…hmmm) og padle/klatrekopis, seiltrimmer og med-strateg Bengt har utgjort kjernen i crewet… På de største regattaene har vi faktisk bare vært to – Bengt og jeg – og det er naturligvis da vi har slumpa til å gjøre det best! Færrest mulig armer = minst mulig kaos… Sjøl om det kan bli ille nok med det rotet vi klarte å stelle i stand "på egen hånd"… ferskinger som vi tross alt er i gamet…. Men lange regattaer og ditto ”legg” – som Senja Rundt – ga ro nok til at vi klarte å få alt av seil til å stå akseptabelt, godt hjulpet av sideblikk i Dedekams lærebok i seiltrimming.

Påsketuren fortjener vel forresten litt mer omtale: "Rolig" var vel en sannhet med visse modifikasjoner. Arnolf og jeg hadde det svært så hyggelig i slagan, ved kai på Finnsnes, Andenes, Hamn eller Botnhamn eller på svai på Helløya, pratende med båtfolk og sambygdinger. - Litt kaffe og småkaker ble det også tid til.... Men etappen som i utgangspunktet skulle gått fra Andenes til Tind ble alt annet enn rolig... Etter å ha stampa sørover rett i mot en god, sterk kuling/liten storm i noen timer lå alt løst under dekk og slang, mannskapet var delvis oppbløtt (Arnolf lekte ubåt på fordekket mens vi reva og skifta til en 4-er) og lysten på ytterligere timer med slamring og ufyselige forhold minimal... Så vi dro rorkulten helt over - og surfa oppover forbi Andenes med kurs rett mot Hamn i Senja i et tempo som ville gjort ferga grønn av misunnelse! (Nå var imidlertid det eneste grønne ombord skipperen - som i det urene farvannet utafor Andøya brukte mer tid under dekk med kart og GPS enn sunt var...) - Alt mens vi fantaserte om badstue/badestamp og en god middag etter ankerdammen. Men den gang ei: Hamn var lukket og låst, så det ble oljefyr og 3-retters under dekk i stedet... Og - typisk nok - neste dag var det havblikk og ren motoretappe rundt Nord-Senja. Jeg prøvde å plystre på vinden, men det hjalp ikke.... (Ellers florerer IKKE overtroa ombord: Så kvinnfolk, plystring og paraplyer er helt greit… Men pakkrammesekker? Nei, DER går grensen!)

• Karlsøya Rundt 19.-20. mai: Nr.2 i klasse 2. Før regattaen hadde jeg hørt mange kritiske røster: Om vindstilla og strøm. Og etter å ha seilt i et døgn med flekkvind og motstrøm rundt vestspissen av Karlsøya var jeg hjertens enig. Det endte da også med at med at ny målgang ble bestemt. Vi klarte så vidt å karre oss over før vi lå der med 0.0 på loggen. På veg hjem til festen på Løkta kom vinden... 20 knop midt i mot...
• Hvalsafari Harstad-Andenes-Harstad 3.-4. juni: Nr. 2 i klasse 3. Nok en gang ble en regatta sterkt skjemmet av lite vind. De første timene hadde alle båtene i klasse 3 knapt målbar framdrift... Yasmin ga opp og dro hjem til Tromsø - og en halvtime seinere kom de første blaffene. Seilasen opp til runding på Andenes var bare fantastisk, med nesten 30 knop over dekk på det sterkeste - før vi rauk i vindstilla igjen på returen, bare noen nautiske før Harstad... Frustrasjoner og hårtufser - men vi berga andreplassen, på håret. Bork var det ingen ting å gjøre med... som vanlig.
• Senja Rundt 26.-29. juli: Nr. 4 i klasse 3 - og nummer 6 overall (av 19) Se under. Årets desiderte høydare! Både seilmessig og sosialt.. En "must" for nordnorske seilere, og det nærmeste vi kom noe som ligna skikkelig yttersida-seilas denne sesongen. I regatta-sammenheng vel og merke...
  Senja Rundt går over flere dager og etapper annet hvert år. Og sjøl om vi (Bengt og jeg) ikke var så jævlig ambisiøse, hadde mest storkos og ferie, seilte dobbelt så langt som alle de andre (som tok ned seilene og gikk for motor med en gang de hadde passert målstreken på en av de fire etappene - og til tross for at den nyyydeligste seilvinden kom ETTER at konkurransene var avslutta - så gjorde vi det brukbart... Sjøl om det ikke direkte var en trippel Dæhli, hadde vi det dritartigt! Vi gjorde mange kjempebrølere - stort sett i forbindelse med startene - og så brukte vi resten av dagen på å seile oss opp igjen... og forbi konkurrentene!
  Det gikk flott å være to - til og med spinnakker-kjøringa fra Botnhamn tilbake til Finnsnes i periodevis frisk vind fungerte, sjøl om vi ikke hadde mye tid til å lytte på VHF-en eller koke kaffe... Jo da... Dessuten: Dette er den første regattaen jeg har vært med på hvor vi har bada underveis... Ikke før - eller etter - men MENS vi konkurrerte! Svalestup fra hekken.... Tissen bar (ble en vane denne sommeren, masse varme tanker til halvdrukna søringer…..) og lykkelig solsteikende netto etterpå. Nærmere himmelen går det knapt an å komme..... jo da, vel... kanskje... Men alt er nå relativt.....
• Kretsmesterskapet på Sommarøya 19. - 20. august: Nr. 4 i klasse 3 En ren stunt-tur: I utgangspunktet hadde jeg avskrevet regattaen siden mannskapet var opptatt på annet hold. Men i siste liten bestemte Bengt og jeg oss allikevel for å dra. Dvs. jeg gikk båten utover på natta (rett fra fest hos Kristine) og Bengt kom kjørende om morgenen - akkurat tidsnok til den første regattaen. Og moro ble det: "Plasseringene var ekstremt tette i år, der fire båter i klasse tre kunne ha avgjort til sin fordel til en første plass ved bare å komme på en eneste bedre plassering enten lørdag eller søndag! Altså, om Ariel som til slutt endte på 4. plass hadde seilt en plass bedre på lørdag eller søndag ville han ha blitt kretsmester" (Reinhold Fieler) En dag med vind - en uten. Vi gjør det best i sterk vind. Grunnen er - i følge Bengt - at vi aldri kan gjøre det bra i svak vind så lenge vi driver og seiler rundt med hele hybelen min! Han har sikkert rett i det: Seilbåt oppgradert til bolig-standard koster - også i kilo...
• Tromsø Seilas 2000 2. september: Nr. 4 i klasse 2. Vi var få, det blåste - og vi meldte oss på uten spinnakker. Det skal aldri skje igjen!
• Bymesterskapet 30. september: Nr. 3 i klasse 3. Også en del bingo fra sydspissen og opp til nordspissen av Tromsøya, med flekkvis sterk vind. Noen gjorde "lurere" valg enn andre... Men seilasen fra runding og tilbake til målpassering på Løkta var nydelig. Synd alle de andre også seilte så bra... smil.
• Tirsdagsregattaene: Sammenlagt nr. 3 i klasse 2 (overført fra klasse 3 etter 5 regattaer sammen med Dione og Fia) Et vind-fattig år - og til tross for at tidspunktet for starten ble flytta fram, nye banealternativer ble lagt - havna vi veldig ofte i vindstilla. En av regattaene ble da også avlyst på grunn av mangel på vind. Det sosiale på Løkta etterpå var ofte det som berget frustrerende sommer-ettermiddager. - Sjøl den dårligste kajakkpadleren kan holde følge med oss.... baklengs.