Smak av sommer

Nytt yttersida-raid i knallvær: Skarsfjorden-Øra- Lyngøya-Risvær-Sandøya-Sørfugløya-Store Hattøy-Kvalholmen-Rebbenesøya (90 km)

Det var svært dårlig respons på "ut på tur?"-eposten jeg sendte til THPK-lista fredag formiddag. Kun svar fra Georg, som stressa med oppgavelevering og skulle bruke helga til å skrive... (Stakkars mann!) Istedet ble det instant pakking, (som en tekst jeg så på en caps: "Instant asshole - Just add liquor") biltur og ny ompakking - til jeg lå utpå Skarsfjorden og duppa i kveldssola med kurs for Øra. I utgangspunktet uten alt for store forhåpninger om selskap. Men der tok jeg naturligvis helt feil.

Etter at jeg hadde fått buksert kajakken opp på tangryggen vest på nesset (storm-fjære - fikk nesten følelsen av å kunne gå til Lyngøya) lempa og bært og fått satt opp parabolen, rant det på med folk. Først en Trulle avec-gjeng som fikk stifte bekjentskap med det samme sagtaggete grunnfjellet ytterst i bukta (mye landgangs-trim denne ettermiddagen) og deretter gammel-pælser i tur og orden. Til slutt var vi ti stykker som nøt kveldsola med ryggen mot gammen.

Skjønt - nøt..... Øra er kjent for å være litt plaget med fallvinder, men så ille som det var denne helga har jeg aldri opplevd det før. Første natta ble det minimalt med søvn - han la teltet ned gang på gang - og det rista og smalt. Inuken til Arnolf loopa på høykant og ble berga i siste liten, og Bjørges nyanskaffelse rulla bortover gressbakken i kastene. For ikke å snakke om et broket utvalg løsøre som ble plukka opp av havet ut over formiddagen 17. mai. Hurra!

Men om natta hadde vært urolig, så ble dagen bare stas - og tilnærmet vindstilla. Nydelig vær, lang frokost (i ly for de siste restene av fallvind) - etterfulgt av planlegging av diverse utbedringer av gammen (utskifting av den gamle peisen med en Jøtul innmurings-variant, ny skorstein osv) Deretter ble det tid for diverse fysiske utskeielser. Noen tok turen til topps, andre bada (!) (Tror vi... Så midlertid bare ei bukse, resten av mannen forsvant mot hvit sandbak-grunn) - Og atter andre vandra fjæra mot Trollbåtnesset - og skikkelig nøt denne første sommerdagen.

Og det ble spilt kavvel, naturligvis. Runde på runde med presisjons-kast (og noen ikke fullt så presise...) og stor innlevelse. Bjørge avslørte et følelsesregister som kunne matche en afrikaner med 500 kg overvekt i innsjekkinga i Bankok... Bare det i seg sjøl en stor opplevelse!

Han sto for øvrig for mye av godsakene matmessig også. Hadde salta, hengt, kokt og styrt - og det dryppa litt på meg og, til tross for at utgangspunktet var et "solo-light" prosjekt matmessig. "Pasta-basta" kom imidlertid godt med da Trulle avec-gjengen ble nøda til et ekstra døgn - med ditto bunnskraping av matposene. Men alle ble tilsynelatende mette og lykkelige - så da var målet nådd.

Nydelig solnedgang! Men gjengen trakk innendørs da han begynte å rote med fallvind igjen. Sjøl inne i gammen peip det godt - og utafor begynte løsøre å forflytte seg nok en gang. Kajakken til Børge tok seg en ny spasertur, og Parabolen ble berga i siste liten - der den hang rett opp som en 17.mai-ballong etter en tynn bardun. - Da den var flytta litt mer i ly og bardunert på nytt, sto den fast med ikke mindre enn 25 plugger! Men da holdt den seg til gjengjeld i ro hele den påfølgende natta.

Lang, varm søndag formiddag - før jeg kasta loss og begynte på en ny yttersida-runde i havblikk. Først gikk turen ut til Lyngøya som lå ensom og forlatt i soldisen. Bare en kjapp prat i forbifarten med en av grunneierne på eggsankingsrunde - etterfulgt av en løpetur opp på toppen for å nyte utsikten. Og kikke på res-tene etter kanonstillinga som stod der under krigen. Før turen gikk videre nordover - gjennom Risvær, Sandvær og opp til Sandøya hvor det ble en liten stopp i Mjølvika for å prate med oppsyns-mann Cebakk. Hvorfor? Jo, nok en gang ble det nærkontakt med nye representanter for nessekonge-veldet i Risvær - som denne gang ikke nøyde seg med å sige inntil - men rett og slett fulgte etter meg med motorbåt for å forsikre seg om at jeg kjente til vernebestemmelsene og var på veg ut av Sandvær, ikke på land noe sted. - Her skal det bli mye snadder framover...

Ny tur innom Sørfugløya, denne gang i komplett havblikk og silkehav. Før landingsforholdene i keila på Stormekta ble sjekka ut - akkompagnert av en hyggelig kjentfolkprat med eggsankere på snarvisitt. - Keila, som er mye brukt av fiskerne, viste seg å være førsteklasses også for kajakkfolket. Et godt alternativ på vegen ut hit, hvis det er for mye drag i sjøen til å gå i land på Sørfugløya.

Deretter sto utforsking av Storhattøya for tur. En skikkelig runde innom hver en vik og stein - uten at jeg helt fant ut hvordan de berga båtene - de som bodde her i sin tid. Nydelig øy, men få naturlige havner - og mye stein.

Slo meg til på Kvalholmen for kvelden - en av de vakreste teltplassene der nord. Sjekka også ut den førsteklasses mobildekninga fra nysenderen på Sandøya - og fikk ordna med nødvendige beskjeder for at mandagen skulle bli loggført som avspasering... Nøt kveldssola og medbrakt til sein natt, med ryggen mot varm lyng. Uten antydning til vind i det hele tatt.

Det tok en lang formiddag og en hel kriminalroman før jeg kom meg i båten igjen. Varme tilstander på Kvalholmen, og vanskelig å rive seg løs for å begynne på hjemturen. Så gikk det da også saaakte nedover langs vestsida av Rebbenesøya da jeg først kom meg i padlinga utpå ettermiddagen. Innom alle viker og strender - i blikkstilla og varmedis verdig en fullsommerdag (på forskudd). Iskrem i Engvik, nye timer i varm sand på Forrabaltstranda - mens jeg drøyde'n maksimalt for å slippe å forholde meg til hjemturen. - Men til slutt var det ingen veg utenom - kryssing over Skagøysundet (i kald nordavind... Takk!) før bilpakking og hjemtur. Og nesten sorg-følelse.

Og han var snill nok til å begynne tirsdagen med skyer og litt lavere temperatur - så ikke abstinensen skulle få for store følger for arbeidsinnsatsen.