Først ble foldepropellen demontert, deretter ble zinken skiftet - og alt skrudd sammen igjen. Før jeg tok fatt på maskering av skroget og behandling med primer på alle 'nakne' flater. 
Rormannen ankom litt utpå formiddagen - og vi la inn en sykkeltur til sentrum med handling av diverse, kjapp pastalunsj på 'Mat fra Vahlen' - og kontroll/kontantpåfyll av/til ungdommene. Før vi returnerte til stoffing og småmekking, samt diskusjoner med vekstedet om mer vitale utskiftinger. Sjøl fiksa jeg ny gjennomføring til lodd/temperaturgiveren - mens en av gutta 'på golvet' sjekka gjennomføringene i skroget. De i pantry ble friskmeldt inntil videre - i praksis i ytterligere to år, mens både utløpet og saltvannsinntaket på toilettet var så eira at de bare måtte kasseres. Nye monteres sannsynligvis imorra - og etter det kommer jeg til både å sove og seile litt mer avslappa. 
Da vi avslutta ved femtida var båten ferdig stoffa, all maskeringstapen fjernet - og rorbeslagene skrudd opp slik at verkstedet hadde nok 'mat' og foringsrester til å kunne dreie ny plastforing i morra. Og når gjennomføringer, kuleventiler, bend og foring er på plass begynner vi å nærme oss mål. Problemet er at verkstedet tenker å sette båten på havet først fredag - som er 'offisiell' sjøsettingsdag. Og hvis alt blir ferdigstilt imorra, blir det lange dager å vente på å få lov til å fortsette seilferien. Vi får ta en forhandlingsrunde når vi ser hvordan tirsdagen utvikler seg. Avslutning i Jektholtet med masse god mat og badstu med tilhøranes pils. Akkurat slik en landsatt skipper vil ha det. 
Verkstedet har gjort ferdig sitt. Nye ventiler og bend er montert på toilettet, og rorstammen løper igjen stødig og tight - gjennom nydreid plastforing. 
Nå er det bare generell rengjøring og polering som gjenstår. Inklusive fjerning av en del olje- og limsøl fra restaureringen i vinter. Det har tydeligvis ikke vært så nøye - alt 'rundt' arbeidsoppgavene. Et velta spann her - og et annet der. Og flekkene i cockpit sitter ualminnelig godt. Sjøl om de nå er på vikanes front - og vil møte ytterligere motstand i dagene som kommer. Innimellom festspill-moro. Så - alt ser lyst ut. Nå er det bare å senke skuldrene - og korte ventetida med kulturelt påfyll. Fra i morra. 
I dag ble det rimelig tidlig avslutning. Før halv fem. Slik at vi skulle rekke sykkelturen tilbake til Jektholtet og tenning av sankthansbålet. Og grilling i fjæra med naboene. Nå ble den seansen ganske kortvarig. I småsur vind, og med truende skyer over hauet. Og to utålmodige unger. Vi trakk i stedet opp i ly av huset rimelig kjapt - til sommermøbler i carportåpninga, tre caffé latte og trampoline som 'barnevkt' - mens sola sendte varme ettermiddagsstråler gjennom rifter i gråsløret. Dagens Fjesbok-status: Stuck in Seigmann City. Mobilkrana er ikke tilgjengelig før fredag. Men vaff.... Det er festspill, og nå finleses programmet i stedet - mellom pusseøktene. Uunngåelige kjenningtreff og -prat, etterfulgt av et glass utendørs (midt i trafikkmaskina) på De 4 Roser. Før vi returnerte til hvitvin avec i kveldssola i carporten på Jektholmen. Og googling av Wolff - nysgjerrigheten måtte jo stilles... smil Besøk på Røkenes gård om ettermiddagen. Med to tente lys av noen onga som oppførte seg eksemplarisk gjennom hele måltidet - og den etterfølgende sightseeingen. Sjølve gården er for øvrig et spennanes prosjekt med stor spennvidde. Ser fram til å komme under seil igjen imorra ettermiddag. Og så var det endelig vår tur til å bli løfta på havet igjen. Etter at vi hadde venta på floa en times tid - og betalt en feit regning for arbeid og uttak av deler og utstyr i løpet av uka. Den ble på noen tusenlapper, men det var inklusive 4,5 arbeidstimer. Totalt sett ikke så urimelig. 
Ved halvtretida ble Ariel satt forsiktig på vannet, vi sjekka at gjennomføringene var tette - før vi starta motoren og fortsatte rett til gjestehavna og avslapping i sola med softis og kaffe til hurtigbåten til Tromsø gikk ved halv fem tida. Så var jeg aleine for en stund - gjorde klar båten på rekordtid, og slapp tampene. Før hurtigbåten la fra kai var jeg på veg sørostover i 7-12 knops medvind - som etter hvert døde bort da jeg nærma meg Kjeldsundbrua. 
Det ble flekkseiling ned hele Kjeldsundet - med svært skiftende vindretning. Alt fra slør, via platt lens til kryss på maks høyde. Jeg brukte bare genoaen for å slippe å slite med storseilet gjennom alle skiftningene, men på 'oppløpssia' ned mot Lødingen blåste det jamnt 10-14 knop med, og en ekstra dytt hadde sikker gjort seg. Men nå ble det ikke sånn - båtfarten var 5-6 knop sjøl uten storseilet, så jeg følte ikke at Ariel bremsa nevneverdig. 
Jeg passerte Lødingen ved ellevetida, og sklei deretter rundt Rotvær fyr - før jeg la kursen vestover. Forbi Offestøy i retning Svellingen. Hvor jeg var framme ved ankringsplassen ved Store Svellingen ved firetida på morgenen, etter noen timer med skikkelig flekkseiling med motorstøtte. Innerleia gikk i sin helhet for motor på speilblankt hav. En liten sørlig trekk sørga for å posisjonere båten slik at ankeret kunne dras til. Det ble ganske umiddelbart køying. Under dyne, på nyvaska laken. Reinspikka luksus! Mens Vestfjordseilas-feltet kunne fortelle om 10 knops medvind og spinnakkerkjøring, hadde jeg helt opp i 21 knop imot - og tyna maks høyde det meste av dagen. Først litt småmargintråkling mellom holmer og skjær sør for Årstein til jeg omtrent seilte opp på dørmattene til husan på Heimøya, Risvær. Og deretter seiling helt i fjellveggen på Stormolla for å begrense antall slag i mye vind / tung genoavinsjing. Men etter at jeg seilte inn Molldøra døde vinden ut - og det siste stykket til Kabelvåg gikk for motor. Til og med støtteseilet ble rulla inn. 
Da jeg ankom havnebassenget ved fem-sekstida, var det pæise fullt. Alle som hadde deltatt på Hovde vestfjordseilasen (over 100 båter) hadde for lengst lagt til kai/festa tampene hos naboen, så jeg måtte rekognosere en stund før jeg fant en ledig skuteside med klaring nok til at andre kunne passere inn og ut. Men endelig var jeg godt fortøyd, kunne hive av ullongs og seilhyre etter nok en sur dag på havet - og sprette den første pilsen i ly av spryhooden. Mens praten gikk lystig med gutan i nabobåten - fra Sortland. 
Seinere: Det har vært helt utrolig vakkert her etter at jeg ankom: Helt blått - og varmt og godt i ly for nordatrekken. Og full rulle utafor Rødbrygga med Kabelvågdager, masse salgsboder, musikk og trivelige folk. Og mye kjenningprat - og ditto hyggelige gjensyn i kanonvær. Slik det vært på de siste vestfjordseilasene. Arrangøren må ha svært gode forbindelser... Nå er det kveld, premieutdelingen er overstått (temmelig surt mot slutten, sola måtte vike for grå skymasse som kom veltanes over fjellan fra nord) - og en del av Vesfjordseilas-båtene har allerede begynt på hjemturen. Og flere skal starte de nærmeste timene. Men jeg har god tid - og koser meg heller utover søndagen i - forhåpentligvis - sola. Sjøl tok jeg meg bare et formiddagsstreif rundt bryggene med pc-en på ryggen, på leting etter et åpent vannhull og en
Jeg traff naturligvis - nok en gang - på kjentfolk Det har blitt mange kopper kaffe i cockpit hos folkan på Tante Sofie - etterfulgt av et lite flytteprosjekt. Så nå ligger vi - to Tromsøbåter - side om side ved gjestekaia utafor Rødbrygga. Med 220 volten tilkoblet, mens lufttørker, varmovn, vannkoker og pc går for fullt. Reinspikka luksus nok en gang! Høyst avslappa ettermiddag og kveld med pc, lesing og små spaserturer i nærområdet. Og en caffé latte på Rødbrygga - og flere gode jugehistorier om vill ferd langs kysten. Med og uten grunnkjenning... smil Værmeldinga for i morra er flott - men med fare for lokale tåkebanker i ytre deler av Lofoten. Vi får se hvor langt innover de rekker - og hvor vegen skal gå videre. Men den beslutninga blir tatt i morra formiddag, etter handleturen.
|
Forrige uke 
Det ble tidlig start på første slippsettingsdag. Før halv åtte var jeg i skruinga, etter frisk morratur fra Jektholtet på lånt sykkel.
Andre dag med båten på land. Og vi er nesten ferdige med alt som skal gjøres. Mange dager før mobilkrana returnerer fra annen jobb - og vi kan få løfta skuta på havet igjen. Først fredag ettermiddag blir det - forhåpentligvis! - mulig å heise seil igjen og skli sørover mot nye eventyr. Godt at det fremdeles er drøye seks uker igjen av sommereventyret når det skjer.
Hva Riksteateret ville kalt en 'Full turné' dag: Når en eller flere skuespillere er sjuke, forestillingene er avlyst - men øvrig infrastruktur og turnéerute holdes. I dag har vi ikke engang vært innom båten, bare sett den på avstand fra bilvinduet, på veg til kveldens festspillforestilling: Kjærlighetskonserten med Kari Bremnes og Rickard Wolff. For øvrig en nydelig musikalsk opplevelse - med bidrag fra Bremnes sjøl, Leonard Cohen, Jacques Brel med flere.
Siste hele dag i Hålogalands perle. En skikkelig grå og hustrig en, med et jamnt sig av regnbyger som tromma mot de store stuevinduene med mellomrom. Vi korta ventetida med to hjemmeværende barnehageunger som dermed slapp morrastresset - og i stedet kunne plaske rundt i vannfarger og avisinnpakka bord, iført pysjen. Og seinere sprette på trampolina med kompisene.
Endelig slapp vi fri! Etter en lang formiddag med rensing og pussing av masse lakksøl og andre flekker - etterfulgt av polering - formelig lyste cockpiten. Så rein var den blitt. Enorm forskjell fra tidligere. Vi fikk også tatt en siste sjaining under dekk - alt som skulle bli med styrmannen hjem ble pakket og klargjort. 
Jeg våkna halv elleve, etter noen timer på øret. Og etter å ha kokt nok vann for dagen og hivd i meg ei skive, dro jeg opp ankeret og satte genoaen umiddelbart. Og kryssa videre sørvestover på maks høyde.
Rolig søndag morra i havna. Sov som en stein til i halv ni-tida, da det elefantene begynte å dunke over meg på dekket. Det var regattafolket som slapp tampene og begynte på hjemturen.
stikkontakt. Det har allerede begynt å bli dårlig med strøm i båten.