Turkompisen er imidlertid mer av den avslappa og langsiktige sorten. Like fullt var turen til Jiehkkevarri i midten av august hans 41. besøk på Troms' høyeste topp. En tur som ble en innertier - både sosialt og værmessig. Til tross for en del sur vind som røska skikkelig i anorakkhetta på topplattået.

Det hele begynte som en flyktig tanke i forlengelsen av et besøk på Rostafjellet helga før. Og kompisens epostoppfordring om at 'jeg trenger to deltakere - helst fler!' ble tatt til de grader på alvor. Da vi vandra oppover langs skogsbilvegen en tidlig lørdagsmorgen var vi blitt dusinet fullt.

Sjøl har jeg ingen oversikt over antallet besøk opp gjennom åran. Ut over at det har blitt desidert flest vinterturer. For det meste på langs av massivet..

Derfor var det nå på høy tid med et skikkelig gjensyn med blaut sommersnø og laus og utstabil Lyngen-ur i kontinuerlig bevegelse. My favorite!