Daltinden (1533 meter) er en av de mest besøkte skitoppene i Lyngen. Lett tilgjengelig, bare halvannen times kjøring fra Tromsø og 1-2 timers gange fra parkeringsplassen på nordsida av Lyngsdalselva - før du så smått tar fatt på oppstigningen gjennom bjørkeskogen. Kjøreforholdene i den nordvendte, nesten 1300 meter høye flanken er ofte tilnærmet perfekte. Den optimale opplevelsen for dem med sans for svinger.

Fjellsportgruppa i Troms Turlag har da også etablert den årlige Daltinden-turen som tradisjon og fast punkt i aktivitetslista. I slutten av april går fellesturen av stabelen på våt vårsnø - med god oppslutning. Sjøl om Lyngdalshytta har stor kapasitet, blir det ofte fullt når byfolket trekker østover.

De ivrigste rekker både to og tre toppturer i løpet av helga - med ditto fantastiske nedkjøringer. Bedre får du det knapt - med skian på.

Så får du heller se gjennom fingrene med at det godt kan ende opp med litt skibæring nederst i dalen - når det er slutt på snøen. Tross alt et lite offer - sammenliknet med alle gledene!

 Det første glimtet av toppen av Daltinden får du rett etter at du har forlatt bilen ved Lyngsdalselva. Her i mykt ettermiddagslys, siden ferden opp dalen som oftest skjer fredag ettermiddag når fellesturen går av stabelen.

Etter en god natts søvn på hytta tørner folket ut til solbada fjell. Forventninger? Gjett!

 Utsikten videre innover Lyngsdalen, med Sydbreen og Jiehkkevarré i bakgrunnen.

Besøk av dagsturister. Skal du rekke hele turen på en og samme økt blir det tidlig start fra byen.

 Bratt bjørkeskog - Daltinden har en god del av sorten. De første par-tre hundre høydemeterne kan være en (halvråtten) tålmodighetsprøve, spesielt hvis han fryser på om kvelden, og bunnløst sørpeføre blir toppa av noen centimeter med gjenstridig skare. Slangen i paradis...

Endelig ute av skogen. Tid for den første pusten i bakken.

 Justeringer i antrekket. Avhengig av vindforholdene blir det fort mye av- og påkledning før du er oppe.

Men når det er på det varmeste og mest solfylte blir det mega påskestemning i bakkene!

 Hovedflanken ligger og skinner i all sin herlighet. Herfra og opp er det helløftere og automatgear - mens hauet renner over av våte drømmer om den kommende nedkjøringen.

Kombinasjonen våt vårsnø og uimpregnerte feller kan by på utfordringer.... Say no more.

 Nok et glimt av Jiehkkevarré.

 En siste, vindstille pause et stykke oppe i hovedflanken. Før vi snører igjen og begir oss opp på topplatået og inn i snødrevet.

Nok et pausebilde, fra topptur nummer to denne helga. I bakgrunnen: Noen av resultatene av lørdagens svingtrening.

 Forblåst på toppen. Pausen ble akkurat lang nok til at vi fikk tatt de obligatoriske bildene og tømt en tekopp - før vi tok fatt på nedkjøringen. Etter en kort pause på hytta var det tid for hjemtur - etter nok et terningkast 6.